Informasjon om priser og vilkår

Fri rettshjelp

Fri rettshjelp er et rettshjelpstilbud som er opprettet av det offentlige for å hjelpe personer med å kunne få nødvendig juridisk bistand uavhengig av vedkommendes økonomi. Dette gjelder i visse typer saker som er ansett spesielt viktige for folks velferd. Tilbudet går ut på at staten, helt eller delvis, dekker utgifter og omkostninger som påløper i forbindelse med advokatbistand, i og utenfor rettergang.

Fri rettshjelp er således, kort fortalt, i hovedsak advokatbistand som er subsidiert av staten, med formål å hindre rettstap som følge av dårlig økonomi. Fri rettshjelp gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr etter rettshjelploven, utenom i saker om idømming og fullbyrding av straff.

Rettshjelploven suppleres av straffeprosessloven, som inneholder regler om forsvareroppnevning og bistandsadvokat på det offentliges bekostning. For å gi et mer fullstendig bilde av i hvilke tilfeller man kan få gratis advokat, betalt av det offentlig, er også straffeprosesslovens tilfeller medtatt under saker uten behovsprøving.

Fritt rettsråd

Fritt rettsråd er fri rettshjelp utenfor rettergang og omfatter, foruten advokatråd om rettslige spørsmål, også ren informasjon om rettsregler og mer omfattende saksbehandling ved advokat – så som utarbeidelse av søknad, klage og korrespondanse med motpart m.v, samt mekling ved advokat (kun søkers halvdel av utgifter til advokatmekleren dekkes som fritt rettsråd).

Som saker utenfor rettergang anses også forliksrådsbehandling og lensmannsskjønn, samt voldgiftssaker – med mindre disse er så omfattende at fri sakførsel unntaksvis kan gis.

Statsforvalteren kan samtykke til dekning av annen sakkyndig hjelp og søkerens egne vesentlige og nødvendige utgifter i anledning rettsrådet – typisk vesentlige reise- og oppholdsutgifter (må p.t. utgjøre minst kr 1 780,-), samt utgifter til tolk og DNA-analyse i trygdesaker.

Fri sakførsel

Fri sakførsel er fri rettshjelp (advokatbistand) i saker som går for domstolene (unntatt forliksrådet), samt visse forvaltningsorgan.

Herunder omfattes skiftesaker som behandles av retten og saker om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring, samt namsrettssaker i søksmåls former, andre skjønn enn lensmannsskjønn og unntaksvis omfattende voldgiftssaker, men ikke behandling i forliksråd.

Foruten hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig (advokat), innebærer fri sakførsel også fritak for behandlingsgebyr og saksutgifter som ikke dekkes av dette, såkalte sideutgifter.

Det kan også gis bevilling til dekning av partens egne vesentlige og nødvendige reise- og oppholdsutgifter m.v., utgifter til sakkyndig som ikke er oppnevnt av retten (eksempelvis psykolog) og i unntakstilfelle saksomkostningsansvar ovenfor motparten.

Bevilling til fri sakførsel omfatter ikke bistand til å få gjennomført domsavgjørelse, således at aktuell tvangsfullbyrdelse eventuelt må søkes dekket som fritt rettsråd.

Økonomiske vilkår

Det gis som hovedregel ikke fri rettshjelp i de behovsprøvde sakstyper dersom enslig søker på søknadstidspunktet har skattbar brutto årsinntekt (summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag) over kr 350 000,- på årsbasis, eller skattbar formue over kr 100 000,-. Det gis som hovedregel dispensasjon for formuesoverskridelse i form av egen bolig av normal verdi, eller driftsmidler.

Dersom søkeren er gift, eller lever sammen med andre med felles økonomi, gjelder det en brutto inntektsgrense for husstanden samlet med kr 540 000,-. Formuesgrensen forhøyes ikke tilsvarende, slik at det er samlet formue som ikke må overstige kr 150 000,-.

For vernepliktige i førstegangstjeneste og sivile tjenestepliktige er gjort unntak for disse økonomiske vilkår, d.v.s. at fri rettshjelp gis uavhengig av inntekt og formue i alle prioriterte saker.

Statsforvalteren kan for øvrig i enkelttilfeller dispensere fra de økonomiske grensene. I praksis dispenseres det svært sjelden dersom inntektsoverskridelse er større enn kr 15 000,- – 20 000,-, og også ellers føres det en restriktiv dispensasjonspraksis.

Bevilling til fri rettshjelp kan eventuelt trekkes tilbake dersom (fra og med) søkerens økonomiske stilling bedres vesentlig før rettshjelpen er avsluttet, men det at en arbeidsledig får jobb anses i så måte ikke som tilstrekkelig grunn.

Det foreligger for øvrig hjemmel i rettshjelploven for at det offentlige kan kreve refusjon av aktuelle utgifter til fri rettshjelp hos rettshjelpmottaker som har fått sin økonomiske stilling vesentlig bedret gjennom rettshjelpbistanden, for eksempel dersom det er oppnås vesentlig erstatning i oppsigelsessak etter arbeidsmiljøloven.

Egenandel

Personer i husstand med brutto årlig inntekt kr 100 000,- og større, som søker og mottar fri rettshjelp, må betale en egenandel av utgiftene i behovsprøvde saker når bistanden overstiger 2 timer.
Ved fritt rettsråd utgjør egenandelen den til enhver tid gjeldende salærsats (timesats) for fri rettshjelp.

Ved fri sakførsel utgjør egenandelen det minste beløp av 25% av utgiftene, og 8 ganger time-salærsatsen.

Den aktuelle timesats er fastsatt til kr 1 215,- med virkning fra 1.1.2022.

Aktuelle egenandeler ved fritt rettsråd, og fri sakførsel, er således henholdsvis kr 1 215,- og inntil kr 9 720,-.

M.a.o. kan man for så vidt si at rettshjelpmottaker i aktuelle tilfeller i realiteten er forpliktet til å betale for den første timen av fritt rettsråd, og 25 % av timesalæret for de første 20 timer av fri sakførsel bistand.

For personer/husstander med bruttoinntekt under kr 100 000,- vil fri rettshjelp alltid være helt gratis.

Fri rettshjelp vil også alltid være helt gratis i de sakstyper hvor det innvilges fri rettshjelp uavhengig av inntekts- og formuesforhold, dvs i saker uten behovsprøving.

Egenandelene innkreves av den (advokat/rettshjelper) som yter rettshjelpen, og inngår som erstatning for redusert salæroppgjør med aktuell egenandel til vedkommende fra Staten.

Advokaten/rettshjelperen har rett til å kreve egenandelen forskuddsbetalt fra klienten.

Det foreligger ikke mulighet til å søke (statsforvalter/domstol) om å få fastsatt egenandel ettergitt eller redusert.